FAQ: Tors tusen svar


Enkelte tror at vi gartnere tilhører en egen orden, en slags hemmelig *gartnerlosje, der vi deler våre innerste faghemmeligheter med hverandre, og ingen andre. Det er riv ruskende vås. Den eneste gartnerlosjen jeg kjenner er *Kristopher Schaus band ved samme navn.

Gartnere har tvert imot en tusenårig tradisjon for å dele det vi kan. Vissheten om at hager og parker bruker mer enn en mannsalder på å vokse seg modne, gjør oss alle dønn avhengige av alle hagekollegaers erfaringer for å komme videre. Mange glade amatører vet mer om sitt spesialfelt enn *professorer på høyskolene. Andre er aldrende generalister, og ser sammenhenger du må leve et langt liv for å oppdage. Hager lever. Livet inneholder mye. Det er ikke alltid enkelt å forstå hvorfor hager oppfører seg som de gjør. Halve gleden ligger i å finne ut av det. Jo flere feil og erfaringer vi kan dele med hverandre, jo mer forstår vi. Hagefolk som hevder de er ferdig utlærte, er ikke det. De er bare ferdige.

Spør Tor her!
  • Hei,
    Vi har Bambus plantet i store kasser på takterrassen i Oslo - og disse har klart seg over 3 vintre.  Nå er vi imidlertid bekymret... alle plantene har bare gule blader (vi har også 2 stykk som er plantet ute i hagen og disse har også betydelig andel grønne blader) - og vi er redd for at de har frosset til døde... Noen tips til hvordan vi kan sjekke om de er døde ?  Dersom de ikke er døde - når vil de evt. begynne å kvikne til av dvalen ?
    Veldig takknemlig for svar !
    Mvh, Line
    Line
    Det var svært kaldt ganske lenge i vinter og mye er gått ut. Samtlige av mine bambus står i bakken. Alle har greid seg godt under lett snedekke. Med heftig, langvarig kulde kan rotvekst i kasser og potter ha frosset. Om jorda i pottene var svært våt da frosten satte inn, snakker vi heftig jordfrost. Bambus har den forunderlige evne til å vokse svakt om vinteren også. Spør meg ikke hvordan den får det til. Jeg vet det bare fordi jeg har lest at vill pandabjørn spiser friske vinterskudd.

    Når tidlig vårsol baker på bambusbladverket, og røttene står i is, kan ikke planta hente vann. Om solinnstrålingen er langvarig, og jordisen hard, kan enden på via bli at planten tørster ihjel. Det kan være det du beskriver, altså ikke frost, men tørke.

    En erfaren gartner kan sjekke etter liv i stengelverk. Det har lit med følelser, smak og farge å gjøre. Jeg klarer ikke å forklare det hvordan i ord. Mitt forslag er at du tålmodig venter. Jeg slutter aldri å overraskes over hva planter egentlig orker.

    Lykke til.
    2r
    Til toppen
  • For et par år siden sa du på TV at juletrær ikke drikker vann. Dette siterte jeg for en i familien som er litt allviter og hevdet at det overhodet ikke stemte. Jeg måtte bare si at dette hadde jeg sett på TV og dermed var saken avsluttet fra min side. Jeg er personlig helt likeglad med om juletrær drikker eller ikke, men min "motstander" gir seg ikke, og tar opp igjen debatten på nytt og på nytt. Jeg har derfor slått opp på nett og finner et sted at juletrær kan drikke opp til 4-5 liter i det de tiner og derfor må settes i vann. Andre sier at man må fylle vann på trærne etterhvert som vannet fordamper, altså ikke et ord om "drikking". Så der står jeg da, mellom barken og veden, så å si, akkurat som i klimadebatten, og vil derfor høre: Hvordan er det med juletrær? Er de tørste? Eller er det bare en myte at de drikker?
    Ser frem til et opplysende, for ikke å si glittrende, svar.

    Hilsen AnoNym

    Det er riktig at jeg ved flere anledninger har hevdet at juletrær ikke drikker. Årsaken er uhyre enkel: Trær uten røtter kan ganske enkelt ikke drikke. Og ferdig med det. Imidlertid er det nok ganske sikkert at vann trekker kapillært opp noen titalls centimeter i en tørr stammestubbe. Siden juletrær flest hugges i god tid før julaften, har de fleste av dem endestykker som har tørket godt opp. At det første vannet du tilfører juletrefoten dermed forsvinner fortere enn ved senere vanning, skulle dermed være forklart. Årsaken til at vannet forsvinner fra juletrefoten resten av jula skyldes, som du selv påpeker, mest av alt fordamping. Og her kommer greit trivselspoeng for lykkeligere juletrær: Innemiljøet vinterstid er oftest svært tørt (flere burde egentlig kjøpe seg luftfukter, spør du meg) og ganske varmt. Det er logikk i at i tørr varm luft, tørker juletrær fortere enn i fuktig kald luft. Følgelig kan en tenke seg at om juletrefoten har plass til mye vann, og vannet damper opp langs stammen, vil juletreet få seg servert et slag lite mikroklima med høyere fuktighet i lufta enn i rommet for øvrig.
    Jeg hevder følgende påstand:

    Juletrær kollapser tidlig som følge av denne prosentfordelingen:

    50 % skyldes at treet ble hugd i november. Stakkars tre.
    30% skyldes at far slenger juletreet på taket og kjører hjem i 80 km/t, altså en vindstyrke tilsvarende storm. Stakkars tre.
    20% skyldes at treet tas direkte inn i stuevarme fra kulda ute. Stakkars tre.
    17% skyldes at trekjøperen ikke sjekker kvaliteten på treet. Stakkars tre
    14% skyldes for varm stuetemperatur. Stakkars tre.
    11% skyldes før tørr luft. Stakkars tre
    93% skyldes for store forventninger til Stakkars Tre.
    114 % skyldes at jula og juletreet absolutt skal vare til trettende dag jul.

    Det ble kanskje litt mange prosenter dette her, men jeg tror jeg i det minste fikk med meg de viktigste poengene.
    God jul
    2r


    Til toppen
  • Hei igjen Tor
    Som den ubeskjedne sunnmøringen jeg er - maser jeg litt til på deg:)
    Nå er vinteren her. Hvordan går man frem for å bevare bambusen i vintermånedene? Den skal vel få mye mindre vann? Planten går i "dvale" eller? Jeg har mulighet til å delvis skyve den under tak, det er vel en fordel når snøen kommer?
    Jeg har klart de første 6-7 månedene, planten har vokst og det ser ut som den har trivdes på verandaen min. Håper å kunne glede meg til våren sammen med Bambius..
    Ole
    Først av alt til nye lesere: Ole´s interesse for bambus på balkongen har resultert i følgende tidligere korrespondanse:

    1. Hei!
    Jeg har sett på nettet at du er en varm anbefaler av gul bambus /Thamnocalamus. Jeg har tatt en ringerunde til noen hagesentre i Oslo, men tilsynelatende ingen har den? De har riktignok noen andre varianter av gul bambus, men jeg mistenker det er en mindre variant? Kan du peke meg i riktig retning av hvor en slik plante kan kjøpes?
    Ps; Jeg skal bruke den i en stor potte på verandaen min for å bla hindre innkikk. Solen står på bra om sommeren, fra ca kl 14 til den går ned rundt kl 21. Funker det tror du?
    på forhånd takk:)
    Ole

    Og jeg svarte:
    Ole
    Huff. Denne planta går meg på nervene. Den het Sinarundinaria murielae på 80-tallet. Så bytta den navn til Arundinaria en gang tidlig på nittitallet tror jeg, og så igjen etter den blomstretsent  på nittitallet til Thamnocalamus spathaceus, og nå har den fordundre meg endra navn igjen til Fargesia murielae.
    2r

    Og Ole fulgte opp:
    Da fikk jeg endelig kjøpt en Fargesia murielae ´Jumbo`. Flott plante:) 
    Håper du kan svare på ett par kjappe smp?
    Premissene er; stor potte på balkong i Oslo, sol fra 11-19, eier har ikke grønne fingre.. 
    - Hvor ofte/mye vann trenger de? Ukentlig/hver andre dag/kan de tørkes ut av og til? Det regner jo ofte..
    - Hvor mye kan den vokse i høyden (med litt hell og kjærlighet) i sommer? Høyde nå er vel ca70 cm? 
    - Andre viktige ting som er verdt å huske på med gul bambus?

    På forhånd takk

    /Ole

    Og jeg svarte:
    Ole
    Ingen, kanskje med unntak av marsboere og malere, har grønne fingre. Vi andre får ta til takke med å finne grønn kompetanse:
    Sørg for at potta er drenert i bunnen (omlag en sjettedel av pottehøyden) med løs Leca eller grus eller noe annet uorganisk materiale. Unngå potteskål, men om du må ha det, sørg for at potta står en centimeter eller to over skålbunnen (bruk tre-fire trebiter, småsteiner el.l.) så du får fulgt med på at rotsystemet ikke blir stående vann i det uendelige. Bruk helst sandholdig jord (gjerne 20-30 %) innbladet i god, og da mener jeg god, hagejord.  Alternativt kan du bruke såjord, men det er dyrere. Vannes ofte. Er svært tørst. Bør ikke tørke, men klarer seg en dag eller to ved å krølle sammen bladene. Et slikt kroppsspråk bør egentlig tas som et alvorlig rop om en drink. Er svært sulten. Gjødsel (f.eks. med flytende Biobact el.l.) dosert med omlag en firedel av anbefalt dose sånn  omtrent hver tredje uke. Planta vil nok stå litt stille i år og sture litt. Bambus gjør gjerne det, for så å kline til med vill vekst neste sesong. Kan blir opp mot to meter i løpet av noen sesonger. Kan klippes. 
    Andre ting å huske på? "Spiser" jord, d.v.s. at rosystemet i en potte kan bli relativt omfattende etterhvert. Ordnes enten ved å øke pottestørrelse til den blir uhåndterlig stor, alternativt ved å skave av øverste jordlag hver vår og fylle på nytt.
    Nye skudd fra pottebunnen kan visstnok spises...
    Heia deg og lykke til.
    2r

    Og nå svarer jeg på Oles siste spørsmål:
    Først av alt tror jeg den kommer til å klare seg godt på selv uten at du gjør så mye med den. Vinterklima i Oslo er ikke så iltert. Planter går normalt i dvale som følge av kombinasjonen redusert dagslysmengde/redusert temperatur. Rent genetisk er nok ikke bambus godt kodet for vår mørketid, men den vil nok respondere godt på lavere temperatur og sovne. Jeg tror den største faren for planta er store, våte snømengder som kan brekke den ned. Dette kan du sikre deg mot enten ved å surre et tynt tau rundt planta fra topp til tå, og slik sikre at den står seg bedre, alternativt legge den ned og la eventuell snø dekke den.
    Vanning er til 99% unødvendig, da planta som oss mennesker ikke drikker når den sover/er i dvale. Men jeg har lest meg til at bambus faktisk kan vokse smått vinterstid. Panda vinterbeiter på vinterskudd. Av den grunn kan det tenkes at om det nå blir veldig tørt, vil ikke litt vann skade, men blir det frost og jordklumpen fryser, dropper du vannet. Selv ikke bambus drikke is.
    God vinter.
    2r
    Til toppen
  • Hei
    Hvordan kan jeg få bambusplanter og silkefuru som er plantet i krukker og
    står på en balkong i Oslo til å overleve vinteren? Kan tulipanløker
    plantes i krukker og overleve kulda - og evt. er det for sent å plante dem
    ned nå?
    På forhånd takk.
    Vennlig hilsen
    Lisbeth
    Heia deg Lisbeth
    Det kommer litt an på hva slags bambusplante. Er det en gul- eller svartbambus (Fargesia ssp.) du har kjøpt på et hagesenter som hageplante, vil de overvintre greit uten at du gjør så mye annet med dem enn å snurre litt tynn hyssing rundt såpass stramt ikke snøen brekker dem ned.
    Silkefuruen din er jeg litt mer bekymret for. Jeg kjenner ikke plantens opphav og bakgrunn, og må derfor være varsom med hav jeg skriver. Men var den min, ville jeg trolig veltet potten og planta ned på gulvet, trillet den til et skyggefullt sted, dekket den med et gammelt pledd og måkt snø over det hele når det eventuelt dratter ned. Blir det seks-åtte minus over flere dager  strekk før det snør, står du muligens overfor et høyst ufrivillig, botanisk frostdrap.
    Tulipaner nå? No prob! Og for å flisespikke litt botanisk gramatikk: Om du "planter" tulipaner, gjør du det når de er fullt utvokst. Du "planter" heller ikke frø. Du sår dem. Og løk, de "setter" du. Og det er altså ikke for sent.
    Les også svaret på www.hagesenter.no/faq
    2r
    Til toppen
  • Gressplen

  • Fargeforskjeller

    Plenen min er min stolthet i hagen, men i sommer har jeg sett at det danner seg mørkegrønne, halvsirkelformete renner i den. Hva slags sykdom kan det være?
    Dette er ganske sikkert ingen sykdom, men du som har spredd gjødsel ujevnt for hånd. Der det er blitt liggende mye gjødsel, bidrar nitrogenet i gjødselet til å gjøre gresset mørkere grønt. Gå på kryss og tvers av plenen neste gang du gjødsler.
    Til toppen

  • Isplen

    I år er plenen dekket fullstendig av is. Den er helt ny. Vi kjøpte gressruller i fjor vår. I helgen da sola virkelig steika, begynte det å stinke ganske fælt fra den. Er plenen min på vei til å råtne, tror du?
    Nei. Når sola baker gjennom isen, setter lyset i gang komposteringsprosesser i døde gressrester. Siden det ikke er mye luft under isen, er resultatet såkalt anaerob omsetning, altså kompostering uten tilførsel av luft. I tillegg dannes ulike syrer under isen, som smørsyre. Det stinker av slikt. Plenen kan få sviskader av sollyset, varmen, gassene og syrene. Løsningen er å spre ut en liten centimeter grov sand oppå isen. De mørke sandkornene fanger opp sollyset, blir varme og smelter seg gjennom isen. Siden plen trives godt med litt sand i ny og ned, er det å spre sand på snø- og islagt plen aldri dumt. Har du sandkasse? Tøm den om den er tint og kjøp ny sand til den. Mange katter bruker sandkasser som utedo.
    Til toppen

  • Kalke plen?

    Jeg har en ti år gammel plen som ser stusselig ut. Hadde tenkt å rive, kalke, gjødsle og så litt nytt for å få den til å ligne på plen. Bør jeg kutte ut kalken?
    Kalk er sjelden nødvendig i de fleste hager. Mosen som oppstår, kryper i ni av ti tilfeller inn i plenen fordi vekstvilkårene for gressplanter er dårligere enn for mose. Det kan skyldes skygge, hardtrampet jord og for mye vann. Jeg ville kjøpt en pH-test på et hagesenter først og slik fått en oppfatning av hvordan jordforholdene er. Å anlegge plen er kjempeenkelt om du bruker ferdigplen på rull, men er det stort areal blir det selvfølgelig litt dyrt. Om du sår: spre ut omtrent 20 % for mye gressfrø så du slipper å irritere deg over at småfuglene spiser opp en del.
    Til toppen

  • Mer mose

    Hva med kalk for min moseplen? Fungerer det, eller har du andre gode råd?
    Mose er utmerket bunndekke om slitasjen ikke er for stor. Går det? Behold den! Ivrig kalking tar knekken på en del mose. Om det er mye av den, ender du uten noe vegetasjonsdekke og kun åpen jord. Det er ikke alltid like praktisk. Snarere tvert imot.
    Til toppen

  • Luftetur med plenen

    Har ca. 240 kvadratmeter plen. Funker vertikalskjærer bra for å bekjempe mye mose i plenen?
    Vertikalskjæring river opp gamle plenrester (såkalt filtlag eller tatch på engelsk), skjærer filtrete røtter og rufser samtidig den øverste delen av jordsmonnet. Dette er altså en form for lufting. Gjør det!
    Til toppen
  • Jord, gjødsel og kalk

  • Tjukk jord

    Når gartnere snakker om feit, tung, tett, lett og luftig jord, aner jeg ikke hva de snakker om. Jeg synes all jord er tung, jeg.
    Tung og lett jord skilles ved hvor mye luft den kan holde på. Selv om sandholdig jord veier mye og føles tung, kalles den lett eller luftig jord fordi det blir så god plass til luft mellom sandkornene når vannet sildrer gjennom sanda. I leirjord er det bare veldig smart luft som får plass mellom de ørsmå leirpartiklene. Smart luft finnes ikke. Vannet i leirjord blir nærmest stående fast. Jorda blir tett, eller tung. Feit jord er neppe et faguttrykk. Jeg bruker det om god, kraftig hagejord med mye torv og næring i. Jeg tror ikke jeg er alene om akkurat det.
    Til toppen

  • Varm kompost

    Jeg vil snekre meg en kompostbinge som også kan brukes til å ta kjøkkenavfall, men siden kompost ikke virker når det er kaldt, er jeg usikker på om den vil virke om vinteren? Har du noe tips?
    I prinsippet finnes to typer kompostbinger: varm- og kaldkompost. Prosessen i en varmkompostbinge, der milliarder av mikroorganismer omdanner organisk materiale til jord og gass, utvikler svært mye varme, faktisk helt opp mot åtti grader. Derfor blir digre komposteringsverk brukt til å produsere elektrisitet, såkalt bioenergi. Jeg tror neppe du får ut mange wattene av en varm hjemmekompost, men at den vil holde på varmen gjennom vinteren er jeg sikker på. Du trenger en isolert varmkompostbinge med lokk for å ta matavfall fra kjøkkenet.
    Til toppen

  • Stygg kompost

    Jeg har aldri fått noe greie på kompostbingen min. De siste årene ligner den mest på et lager for greiner og løv. Dessuten syntes jeg hele kassa er stygg. Jeg har ikke så veldig stor hage.
    Kjøp deg en kompostkvern og kjør alt gjennom den før du legger kompost. Om du ikke har så mye løv og greiner, ville jeg droppet hele kompostbingen, plantet litt mer busker i felt, og siden strødd alle kverna kompostmasser under buskene, i hekken og kanskje direkte i kjøkkenhagen. Denne formen for kompostering heter flatkompostering og fungerer ypperlig.
    Til toppen

  • Frossen kompost

    Komposten i bingen min fryser hver vinter og tiner ikke opp igjen før langt uti juni. Hva er det jeg gjør feil?
    Komposten fryser fordi prosessene i bingen din ikke er kraftige nok. Når du legger kompost, må du sørge for å legge løv, gress og ikke minst oppkvernete kvister lagvis. Og viktigst av alt: et minst 20 cm lag av greiner i bunnen for å sørge for lufttilgang underfra. Oppkverna kvistrester i selve kompostmassen bidrar til at lufta siver gjennom. Dermed trives kompostmikrobene. Uten dem, ingen kompostvarme.
    Til toppen

  • Mose i komposten?

    Vi har fjernet en masse mose fra plenen. Får vi god jord av å kompostere den, eller produserer vi bare nye mosefrø?
    Mose er nærmest en oldtidsplante som verken blomstrer eller setter frø, men formerer seg med sporer. Mose er oftest hovedingrediensen i mye av den torva du får kjøpt på hagesentre. Som du skjønner vil altså mose kunne gi god kompost om du blander inn noe oppkvernet flis, litt sand og bark så det ikke blir for tett for komposten når mosen synker sammen.
    Til toppen
  • Skadedyr

  • Almesyke

    Vi har sett døde almetrær overalt i sommer og gjetter på almesyke. Er det ingen som gjør noe for å stoppe utbredelsen av denne?
    Almesyke (Ophiostoma novo-ulmi) er en soppsykdom som spres med en billeart (Scolytus laevis) som elsker alm. Første smitte ble registrert i Oslo sentrum en gang på 1970-tallet. Nå dreper den alm overalt i Sør-Norge. I tillegg til naturlig alm i skogsmiljø går svært mange digre almetrær i viktige norske historiske parker dukken hvert år. Årsaken til at sykdommen ikke bremses opp, skyldes mest av alt at norske myndigheter ikke har filla begreper om hvor viktig det er å gå til motangrep. Historiske parker i Norge behandles utrolig stemoderlig!
    Til toppen

  • Liljebille

    Jeg har små røde biller i hagen. Først trodde jeg det var en hyggelig avart av marihøne. Men etter hvert forsto jeg at det var liljebiller. Jeg dusjer liljene daglig med grønnsåpevann og dreper de røde billene jeg oppdaget. Kan jeg kvitte meg med dem med noe kjemisk?
    Liljebillen (Lilioceris lilii) er en plagsom krabat i liljehagerhagen Mange ulike snylteveps elsker liljebillelarver. Derfor bør du være varsom med å sprøyte. Beste metode er å ta med seg en avis ut, legge den under liljene og riste dem. Slik oppdager du billene når de ramler ned. Så er det bare å fortsette myrderiene dine.
    Til toppen

  • Grådige rådyr

    Har du noen gode råd mot rådyr som grådig forsyner seg av tulipaner, roser og jordbærplanter? Har prøvd blodmel og menneskehår uten særlig hell.
    Det finnes minst tusen ulike måter å skremme rådyr fra hagen på. Alle har en ting felles: De stinker. Det mest obskure duftrådet er å sette ut tørre planker der rådyrene vandrer inn i hagen, og tisse på dem. Rådyra trives ikke med tisselukt de heller. Men rådyra venner seg etter hvert til alle dufter. Den beste løsningen er derfor å skifte duftskremmere ofte. Eller for å si det som en venn av meg sa: Hvorfor skyter ikke hagefolk disse rådyra og spiser dem opp?
    Til toppen

  • Mer rådyr

    Jeg er møkkalei rådyra som spiser opp alle løkblomstene mine. Jeg har hørt at de ikke spiser perleblomster. Er det riktig?
    Nei. Men om du setter keiserkroner (Fritillaria imperialis) blant løkene dine, holder dyra seg litt på avstand. Keiserkroneløk stinker, for å si det forsiktig, piss!
    Til toppen

  • Jordrotter

    Vi plages mye med jordrotter som graver dype ganger og lager digre høl. Er det bare en Donaldhistorie at man kan koble en hageslange til bilens eksosrør for å gasse dem i hjel?
    Jordrotter eller vånd er et vanskelig hageproblem. Eksoshistorien er en Donaldhistorie. Eksosen vil lekke ut av jorda før den trenger langt nok inn i jordrottegangene. Dessuten plugger jordrotter igjen hullene sine når de merker lumske gasser. Rottegift hjelper ikke, fordi mye av det jordrotter spiser inneholder vitamin K, som er motgift mot rottegift. Det er funnet opp en haug snedige greier mot jordrotter. Denne jordvibratoren (http://www.mamut.net/lloyd/) virker kanskje, men jeg tror et eneste som virkelig virker er katt.
    Til toppen
  • Sykdommer

  • Oransje prikker

    Vi har en blankmispelhekk mot naboen som vi formklipper på to meters høyde. Sist jeg klippet den oppdaget jeg at mange av de eldste greinene er fulle av oransje prikker eller små klumper. De kan gnis av med fingrene. Hva i all verden er dette, og kan det skade hekken?
    Dette er trolig soppsykdommen "rødvortesopp" siden enkelte mispelarter ofte smittes av denne. Soppen etablerer seg gjerne ved sårskader etter beskjæring, og ofte i litt for lange, gjenstående greinstumper. Soppen kan ikke leve på levende plantedeler. Blir det mye gjenstående dødt i hekken, kan det tenkes at omfanget av sopp blir plagsomt for plantene. Om plantene er i god vekst, fikser de sopp-plagen på egenhånd. Jeg ville likevel skåret ut alle tørre, døde gjenstående greinstumper fra hekken og brent dem.
    Til toppen

  • Sorte flekker

    Hvorfor får mange lønnetrær ofte sorte, runde flekker med gule kanter på alle bladene. Er det farlig for trærne?
    Spisslønn (Acer platanoides) angripes ofte tjæreflekksopp (Rhytisma acerinum). Soppsykdommen er ikke skadelig for trærne og bare en del av naturens gang som også hager lever i.
    Til toppen

  • Gulnende blader

    Ytterkantene av bladene på flere av rosene våre er gule, mens nervene i bladene holder seg friskt grønne. Er dette vanlig?
    Det du beskriver kan være magnesiummangel i jorda. Kanskje vil det hjelpe å tilføre en eller annen form for tørr eller flytende, bredspektret naturgjødsel tidlig på våren. Biobact er et slikt produkt jeg har tiltro til.
    Til toppen

  • Grånende blodlønn

    Vi har en stor blodlønn som tuntre på hytta. Fra midten avaugust hver år virker det som om hele treet får et slags grått malinglag på seg. Vi trodde det var salt sjøsprøyt, men da vi smakte på det, smakte det ingenting. Det virker ikke som treet dør av dette, men vi synes jo det er ganske rart, da. Hva er det, tror du?
    Mange blodlønn (Acer platanoides `Atropurpureua`) bærer i seg en genfeil som gjør at de utrolig lett smittes av soppsykdommen meldugg (Erysiphales ssp). Jeg setter derfor en månedslønn på at det er forklaringen.
    Til toppen

  • Døende epletre

    En nabo som er veldig flink med hager, mener epletrærne mine er angrepet av kreft, og jeg må skjære dem ned så de ikke smitter hele nabolaget. Er det virkelig mulig at det er sant?
    Er det sikkert at sykdommen er frukttrekreft (Nectria galligena)? Soppsykdommen opptrer gjerne i sårskader etter beskjæring og arter seg som klumpete, skjellete og grove utvekster rundt såret. Såret vil liksom ikke gro og utvider seg. Se om du finner klaser av bittesmå,nesten kulerunde, rødoransje sopplignede utvekster. Da er det nok frukttrekreft som er skummel og svært vanskelig å bli kvitt. Det finnes så vidt jeg vet ingen godkjente sprøytemidler for hobbybruk. Sykdommen kan imidlertid begrenses sterkt ved å skjære vekk alle angrepne deler og brenne dem.
    Til toppen

  • Visnende tuja

    Vi plantet tujahekk i fjor. Nå virker det ut som om de innerste greinene på flere av dem visner. De er blitt brune og tørre. Baret faller av når vi rister på dem. Vi plantet tujaene i torv med lite grann hønsegjødsel i. Kan det være det som var feil?
    Jeg tviler sterkt på at dette har noe å gjøre med plantemetoden din. Trolig slipper tujaplantene (Thuja occidentalis) litt bar etter planting fordi røttene ble litt skadet da du trakk av pottene eller klippet av nettet. Det betyr ingenting. Plantene vil etablere nye røtter. Det kan også være at plantene hadde med seg litt tujasopp (Didymascella thujina). Soppen er vanlig på småplanter i planteskoler, og kan bli skummel om den sprer seg vilt. Det meste tyder imidlertid på at store tujaer fikser saken på egen hånd.
    Til toppen
  • Ugress

  • Bark i bed

    Jeg har hørt at om man legger bark i blomsterbed, forsvinner ugresset. Stemmer dette? Hva bør jeg gjøre som er enkelt og greit?
    Ugress forsvinner ikke under bark. Det orker bare ikke å spire så vilt i mørket under barken. Bark stjeler næring fra jorda når barken komposteres. Derfor bør du gjødsle med en tørr, granulert kunstgjødsel, som finnes i mange former fra mange produsenter, før du barker løs.
    Til toppen

  • Bark og duk

    Jeg har hørt at kombinasjon bark og en duk under den virker 100% mot ugress. Hva tror du, Tor?
    Duk under bark bidrar til at ugresset ikke får fotfeste, men siden du må stikke hull i duken for å få ned planter, dukker ugresset opp i hullene. Du er altså like langt. Dropp duken, bruk minst 10 cm barklag, plant svært tett med ivrigvoksende busker og bunndekkende planter under. Enden på denne vegetasjonsvisa er et tett og ganske ugresshindrende plantedekke, men aldri 100 %. Naturen er heldigvis veldig ivrig.
    Til toppen

  • Skvallerkålhelvete

    Jeg har et stort problem med skvallerkål i hagen. Drar opp mange og lange røtter hvert år, men det er umulig å få med seg alle. Har du et godt tips om hvordan det er lettest å bli kvitt skvallerkålen?
    En gang klippet jeg opp en omtrent 30 cm lang rot av skvallerkål (Aegopodium podagraria) i centimeterstore biter og "sådde" dem i Jiffypotter. Alle spira! Skvallerkål er hagens desidert mest overivrige plante. Du blir ganske sprø av å slåss med den. Den vinner nesten alltid. Derfor lar jeg den stå som bunndekker under hekken, og klipper den ned med gressklipper når den blir for vill. Bedre bunndekke får du ikke.
    Til toppen

  • Hanefot

    Deler av hagen vår er full av hanefot. Hva bør jeg gjøre? Tynne stilker og store blad dreper alt som er under, uten å berike oss estetisk.
    Det er lenge siden jeg har sett noen bruke begrepet "hanefot" om skvallerkål, som den oftest kalles. Planten er kanskje Norges mest hyperaktive plante. Blomsterstenglene kan sette opptil 3000 frø. Selv fillebitkappete rotrester spretter i været som gale. Om du avliver alt ditt med alskens kjemisk djevelskap, og naboen lar det være, er du altså like langt. Planten elsker skygge, halvskygge, sol og helsol, tørt og vått og midt imellom. Du har altså foran deg en formidabel hageterrorist, om du tillater den det. Det var munkene som importerte planta til klosteret på Hovedøya en gang på 1000-tallet. De spiste den. Det kan du også gjøre: Lag en jevning av smør og mel. Spe med melk og vann etter behag. Rør inn en grønnsakbuljongterning. Skvett i litt fløte. Finkapp en passende mengde unge skvallerkålblader. Kokes i 10 minutter. Inviterer du hele nabolaget, kan det tenkes at dere greier å spise opp alt. Neste uke må du sende ut nye kålsuppeinvitasjoner.
    (Fra boka "Tors tusen hagetips", Kagge 2005)

    Til toppen

  • Ugressdrap

    Du hevder at Roundup er farlig. Hvorfor i all verden er det tillatt da? Vet du noe som forskerne som godkjente Roundup, ikke vet?
    Nei, jeg vet ikke mer enn forskerne, men jeg har en hageidé i hue som handler om å være skeptisk til alt som blir altfor populært. Roundup ble fort veldig populært. Alle brukte det over alt, privatfolk, NSB, Vegvesenet, elektrisistetsverkene og så videre. Det må være en eller annen grunn til at produsenten Monsanto ganske plutselig trakk Roundup fra markedet. Jeg har lest mye stygt om årsaken. Da Rondup ble relansert et par år senere i nye, gilde forpakninger, var det med en hundredel av den styrken jeg brukte på gartnerskolen tidlig på 1980-tallet. Jeg tror neppe verden går under om mange bruker Roundup, men jeg liker ikke stoffet.
    Til toppen